Pa’agan Amum, tidligere generalsekretær i SPLM:
«I boka tar Halle oss med på en 20 år lang reise, som dreier seg humanitært arbeid under svært vanskelige forhold. De som gjorde jobben, kom fra flere land enn Norge. Noen var fra Sør-Sudan og de afrikanske nabolandene Etiopia, Eritrea, Kenya og Uganda. Andre kom fra Irland, Storbritannia, Italia og USA. Innsatsen disse menneskene gjorde for folket i Sør-Sudan, Nubafjellene og andre steder i Sudan der vi kjempet, vil for alltid minne oss om de sterke humanistiske verdiene som binder menneskene sammen på tvers av landegrenser.»
Thorvald Stoltenberg:
«Når dette skrives, vet vi alle at det første forsøket på å få Sør-Sudan til å fungere som en levedyktig stat har falt i grus. Det brøt ut en maktkamp mellom de som hadde ledet frigjøringskampen. I denne striden ble Halle Jørn Hanssen invitert i Sør-Sudan for å mekle. det sier noe om hvilken tillit den norske innsatsen hadde skapt og hvilke personlige bånd som ble skapt.»
Bjørn Johannessen i Bistandsaktuelt:
«Halle Jørn Hanssen gir mange eksempler på hvor omfattende og brutal borgerkrigen har vært – og er, og det står respekt av den innsats som utføres av flygere, bistandsarbeidere og andre – ofte med livet sin innsats. Ja, det er knapt til å fatte at Folkehjelpen i årene 1986-2005 gjennomførte nær 12 000 flygninger mellom Kenya/Uganda og det sørlige Sudan. Noen ganger gikk det galt, ikke ofte, men ille nok for de som ble rammet. Forfatteren er i disse tilfellene, og også mer generelt, raus i sin omtale av medarbeidere. På den annen side skjules ikke hans smerte over å måtte konstatere at mange av de som nå river ned det som omsider var bygget opp har vært hans fortrolige, med vennskap som har blitt formet og utspilt i Sør-Sudan, i Kenya og i forfatterens hjemlige omgivelser på Høvik.
Mye av det som boken beretter har ikke tidligere vært kjent, og deler av fremstillingen bærer kriminalhistoriens preg; intense flyangrep, gjerne målrettet mot sivile, utstrakt agentvirksomhet, omfattende bakholdsanslag, bestialske drap samt giftgassangrep mot Folkehjelpens prosjektområder.»
Hilde Sofie Pettersen i Norsk Folkehjelps blad APPELL:
«Norsk Folkehjelp har fått mye kritikk for å ha «valgt side» i konflikten i Sør-Sudan. Boken er på sitt aller beste når det gis innsikt i historiske linjer i konflikten, hvorfor det ble ansett som nødvendig å velge den politiske linjen som ble valgt, og hvor avgjørende valget var både for å nå frem med humanitær bistand og for å få sentrale personer i tale.
Gjennomgående er det en svært god driv i boken, og den er leservennlig også for den som ikke fra før sitter med inngående kjennskap til Sør-Sudan. Det skinner sterkt igjennom at den er skrevet av en forfatter som virkelig brenner for Sør-Sudan.
Det legges også vekt på å fortelle om en rekke halsbrekkende stunt som i ettertidens klokskap lett kan leses som galskap, men som tydelig tegnes opp som nødvendig innsats der og da, og det gjør også boken ikke så rent lite actionfylt, uten at det føles påtatt. Den enorme risiko enkeltmennesker gikk med på å ta, sier også noe om hvor prekær de anså situasjonen for å være.
Gunnar Kopperud i Ny Tid:
«Og han har fulgt afrikansk politikk siden tidlig på 60-tallet, først som student, senere som NRK-korrespondent, NUPI-ansatt og informasjonssjef i NORAD.
Forfatterens bakgrunn er viktig fordi Halle Jørn Hanssens bok fremfor alt er en rapport fra et tidsvitne. Både hans bakgrunnskunnskap og analyse er bunnsolid, men det er møtet hans med hovedrolleinnehaverne i dramaet som er unikt. Hanssen kjenner disse personlig: Han har hatt dem hjemme på middag, han har tatt dem med på hytta. Og han kjenner Sør-Sudan svært godt etter mange besøk i landet over mer enn 30 år.»
Einar Hagvaag i Dagbladet:
«Det er det eneste tilfellet i historien hvor en norsk hjelpeorganisasjon, Norsk Folkehjelp, og staten Norge har spilt en hovedrolle i å opprette en ny stat. Overfladisk sagt ble Sør-Sudan skapt av norsk organisasjonsinnsats og penger fra USA, men naturligvis med den sør-sudanske frigjøringskampen som grunnlag og internasjonalt diplomati i bakgrunnen.»
Andrew Kroglund i PROSA:
«En aktør forteller. Det er interessant for norske bistandsarbeidere, journalister og politikere som vil noe med norsk utenrikspolitikk.
Til tross for feilskjær og mislykket bistand – takk og pris for at noen har forsøkt og at noen fortsatt forsøker.
Det er den norske modellen – hvo sivilsamfunnsorganisasjoner, myndigheter og sterke personligheter sammen påvirker norsk utviklings- og utenrikspolitikk. Enn så lenge. Og nå er den dokumentert. Med fødselsveer, dødsrier og det hele.»
Halle Jørn Hanssen 